Transport i EU kan bety så mangt

EU har denne uken kommet med hvitboken ”Transport 2050”. Formålet er blant annet å redusere klimautslipp fra sektoren. Så langt så vel. Dette er tross alt både viktig og inn i tiden. Planen er derimot ganske ambisiøs. Transport i Europa som vi kjenner det i dag skal snus på hodet frem til 2050. Og dette koster penger. Det er vel kanskje da de fleste tenker at dette er vel noe optimistisk. EU anslår at det må brukes 1.5 trillioner Euro mellom 2010 og 2030 for å lykkes. Men da er vi jo bare halvveis. Så må vi ikke glemme at vi fremdeles herjes av en finanskrise med en påfølgende kuttegalskap i offentlige budsjetter. Hvor mye som kuttes vet vi ikke. Men det er ikke utenkelig at EU-landene kollektivt kutter en tilsvarende sum i sine budsjetter, og det på kun fire år. Da blir det fort utenkelig å investere samme sum på vei, bane og luft de neste 20 årene. Valg av transportmidler under møtet til lederne for de nasjonale partiene i European Peoples Party skapte også overskrifter forrige uke. Tysklands Angela Merkel ankom møtet ikke uventet i en Audi A8. Det var først når Frankrikes statsminister Francois Fillon ankom i samme modell at spekulasjonen om samrøre oppsto. Slovakias statsminister ble derimot utropt til fellesmarkedets dronning. Hun ankom i en Volkswagen Phaeton. Denne er kjent for at skallet blir lagd i gamle Øst-Tyskland, motoren i Ungarn og skrudd sammen i Dresden. Sveriges statsminister måtte ty til en kinesisk bil, nemlig Volvo. Hvor veien går fra dette vet vi ikke, men la oss håpe det er penger igjen til å asfaltere den. Av Robert Hansen

Lærdom?

’Det er viktig å lære av sine tabber, heter det. Jon Jæger Gåsvatn som sitter på Stortinget for Fremskrittspartiet har sammen med andre partifeller foreslått ”å iverksette tiltak som sikrer et lønnsløft for lavlønnsyrkene med fokus på utdanningsgruppene i offentlig sektor”. Begrunnelsen gir han selv i Aftenposten (24. mars) ”arbeidsgiverforeningene har vist at de ikke klarer å gjennomføre det kvalitets- og rekrutteringsløftet som trengs i offentlig sektor” Beviset er som følger: ”- Vi har jo ikke noe marked, etter Adecco-skandalen forsvinner det helt. Hadde vi hatt konkurrerende arbeidsgivere , måtte de ha bladd opp, sier han.” Det var vel det de gjorde da i Adecco, nemlig bladde opp! Av Knut Arne Sanden

Prognoser eller meninger?

Han heter Harald Magnus Andreassen, er samfunnsøkonom og jobber for et selskap som heter First Securities. For det fikk han en årslønn på sju millioner i 2009. Nå har han av sine laugianere fått tildelt samfunnsøkonomenes prognosepris for 2010. I den forbindelse er han blitt intervjuet flere steder. Han vil ikke bruke ordet ”absurd” om sin lønn, men innrømmer at han tjener bra. (Dagbladet-Magasinet 5. mars 2011). Heldigvis sier han selv at prognoseprisen betyr lite for ham. Men han sier mye annet rart i Dagsavisens intervju 12. februar. Som et svar på hva som truer verdensøkonomien i dag mener han at lønnsutviklingen i land som India, Kina og Brasil er urovekkende! Ja vel? Hvorfor er det urovekkende at vanlige lønnsmottakere får en liten andel av den enorme veksten som finner sted i disse landene, eller er det kanskje lønnsutviklingen for lederne i disse landene som er urovekkende? Samtidig beroliger han oss med at dersom boligmarkedet i Kina sprekker er det neppe farlig. Jeg håper at han har fortjent prognoseprisen for det utsagnet. Deretter går prognosene over i en slags etterpåklokskap (?) ved å si at økonomien i Norge ikke ville sett annerledes ut med en annen regjering. Det er noe vanskelig å bevise, men FrP sier nå at man burde brukt finanskrisen til å kutte i offentlige budsjetter. At Norge ikke brukte mer enn andre land er det ulike synspunkter og regnemetoder på. Men Norge brukte ikke penger på skatteletter for å stimulere økonomien. Mer pussig blir utsagnet om at bedriftene ”valgte å beholde arbeidskraften”. Årsaken til det var endringer i permitteringsreglene som LO ba regjeringen å vedta og som gjorde det mulig. Det var jo bra at bedriftene skjønte meldingen. Direkte bekymret blir jeg når han sier at finanskrisen i 2008/09 vil vi ikke oppleve i vår levetid. Jeg er blitt 58 år så sjansen for at han får rett er kanskje til stede. Men alle økonomer med unntak av dr. Doom og delvis Spetalen, sa det samme hele 80 og 90 og 2000- tallet fordi vi hadde fått så gode makroøkonomiske modeller at en slik krise rett og slett ikke ville være mulig. Hvem tok feil? Det eneste utsagnet han kommer med som jeg kan tilslutte meg er dette: økonomiske kriser handler ikke om abstrakte rater, men om folks liv. Han håper også at økonomer blir bedre i sine analyser om hva som skaper en god økonomi. Men det står i sterk kontrast når han sier at statsbudsjettunderskuddene vil gå ned nå som husholdningene begynner å bruke penger. Ja gjør de det? I et Europa hvor 10 prosent ikke har arbeid, lønninger går ned eller står stille i en rekke land, og en rekke offentlige stønader kuttes sammen med offentlige investeringer? Folk må ha tillit til framtiden for å bruke penger, og det er en fordel å ha pengene først. Norge er i så henseende ett unntak i Europa. Så vi får smøre oss med tålmodighet til neste års prognosepris for å se om dette er korrekte observasjoner eller mer eller mindre fordekte politiske uttalelser eller ønsker. AV Knut Arne Sanden