Prognoser eller meninger?

Han heter Harald Magnus Andreassen, er samfunnsøkonom og jobber for et selskap som heter First Securities. For det fikk han en årslønn på sju millioner i 2009. Nå har han av sine laugianere fått tildelt samfunnsøkonomenes prognosepris for 2010. I den forbindelse er han blitt intervjuet flere steder. Han vil ikke bruke ordet ”absurd” om sin lønn, men innrømmer at han tjener bra. (Dagbladet-Magasinet 5. mars 2011). Heldigvis sier han selv at prognoseprisen betyr lite for ham. Men han sier mye annet rart i Dagsavisens intervju 12. februar. Som et svar på hva som truer verdensøkonomien i dag mener han at lønnsutviklingen i land som India, Kina og Brasil er urovekkende! Ja vel? Hvorfor er det urovekkende at vanlige lønnsmottakere får en liten andel av den enorme veksten som finner sted i disse landene, eller er det kanskje lønnsutviklingen for lederne i disse landene som er urovekkende? Samtidig beroliger han oss med at dersom boligmarkedet i Kina sprekker er det neppe farlig. Jeg håper at han har fortjent prognoseprisen for det utsagnet. Deretter går prognosene over i en slags etterpåklokskap (?) ved å si at økonomien i Norge ikke ville sett annerledes ut med en annen regjering. Det er noe vanskelig å bevise, men FrP sier nå at man burde brukt finanskrisen til å kutte i offentlige budsjetter. At Norge ikke brukte mer enn andre land er det ulike synspunkter og regnemetoder på. Men Norge brukte ikke penger på skatteletter for å stimulere økonomien. Mer pussig blir utsagnet om at bedriftene ”valgte å beholde arbeidskraften”. Årsaken til det var endringer i permitteringsreglene som LO ba regjeringen å vedta og som gjorde det mulig. Det var jo bra at bedriftene skjønte meldingen. Direkte bekymret blir jeg når han sier at finanskrisen i 2008/09 vil vi ikke oppleve i vår levetid. Jeg er blitt 58 år så sjansen for at han får rett er kanskje til stede. Men alle økonomer med unntak av dr. Doom og delvis Spetalen, sa det samme hele 80 og 90 og 2000- tallet fordi vi hadde fått så gode makroøkonomiske modeller at en slik krise rett og slett ikke ville være mulig. Hvem tok feil? Det eneste utsagnet han kommer med som jeg kan tilslutte meg er dette: økonomiske kriser handler ikke om abstrakte rater, men om folks liv. Han håper også at økonomer blir bedre i sine analyser om hva som skaper en god økonomi. Men det står i sterk kontrast når han sier at statsbudsjettunderskuddene vil gå ned nå som husholdningene begynner å bruke penger. Ja gjør de det? I et Europa hvor 10 prosent ikke har arbeid, lønninger går ned eller står stille i en rekke land, og en rekke offentlige stønader kuttes sammen med offentlige investeringer? Folk må ha tillit til framtiden for å bruke penger, og det er en fordel å ha pengene først. Norge er i så henseende ett unntak i Europa. Så vi får smøre oss med tålmodighet til neste års prognosepris for å se om dette er korrekte observasjoner eller mer eller mindre fordekte politiske uttalelser eller ønsker. AV Knut Arne Sanden