Nasjonaldagen er over. Bunaden er hengt tilbake i påvente av konfirmasjon. Pølsene er fortært, sløyfene er igjen slappe og barnetoget har gått og lagt seg. Folket har lyttet til ”tale for dagen” av varierende kvalitet og lengde. ”En 17.mai tale” var før et begrep forbundet med ”unorske” svulstige hurrarop om demokrati, frihet, sjølråderett, barnetoget i sentrum = nasjonens framtid, til forskjell fra militær maktbrynde som er så påtrengende i andre lands nasjonaldager.
I dag er 17. mai talen snart den eneste dagen vi snakker sant om Norge. Et fredelig land i en økonomisk og sosial velstand ubegripelig for de fleste folk i verden. Men i de øvrige 364 av årets dager virker det som om det meste i Norge er elendighet, skal man tror nettsidekommentarfeltet og mange leserinnlegg.
Man skal ikke så langt utenfor riksgrensen og norsk territorialvann, før livssituasjonen er en helt annen. Jobber det 60 000 svensker i Norge fordi nordmenn er så vakre, smarte og morsomme? Svensk ungdom jobber i Norge ikke direkte av nød, men fordi de ikke får noen jobb i landet hvor de er født. Polakker slår seg til her, til tross for at mange er blitt lurt til å arbeide på uverdige vilkår, fordi de ser at barna deres kan få en trygg framtid.
Det danske lønnsoppgjøret i år ga i beste fall en opprettholdelse av kjøpekraften, mest sannsynlig en nedgang. Tyske metallarbeidere får i år kanskje en etterlengtet reallønnsforbedring etter en nedgang årlig gjennom ti år. Britiske offentlig ansatte skal sies opp i titusentall mens pensjonsordninger som før var garantert, er nå avhengig av avkastningen på børsen som er dårlig. Hollandske skattebetalere skal vende seg til et budsjettkutt på 110 milliarder norske kroner, en tiendedel av et norsk statsbudsjett og de er bare seks millioner flere enn oss. Franskmenn kan kanskje forvente seg en liten positiv oppmykning av de endringer som Sarkozy gjorde av pensjonsreformene. Spanske lønnsmottakere står sammen med portugisiske og greske arbeidstakere foran en tilnærmet avvikling av retten til å forhandle lønns- og arbeidsvilkår. Slik kunne man fortsette den sosiale og økonomiske rundturen i Europa og andre verdensdeler.
Men la oss slutte der vi begynte, i Norge. Vi lever i verdens 3. rikeste land, etter Qatar og Luxembourg. Fremskrittspartiet må uttrykke seg litt mer presist. Vi bruker faktisk mer penger enn noen gang, både offentlig og privat. Det mangler kanskje en forståelse av at det er akkurat det vi gjør, hver eneste dag i tillegg til 17.mai da de fleste lommebøker står helt på vidt gap.
Gratulerer med dagene, de 364.
Skrevet av Knut Arne Sanden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar