Transport i EU kan bety så mangt

EU har denne uken kommet med hvitboken ”Transport 2050”. Formålet er blant annet å redusere klimautslipp fra sektoren. Så langt så vel. Dette er tross alt både viktig og inn i tiden. Planen er derimot ganske ambisiøs. Transport i Europa som vi kjenner det i dag skal snus på hodet frem til 2050. Og dette koster penger. Det er vel kanskje da de fleste tenker at dette er vel noe optimistisk. EU anslår at det må brukes 1.5 trillioner Euro mellom 2010 og 2030 for å lykkes. Men da er vi jo bare halvveis. Så må vi ikke glemme at vi fremdeles herjes av en finanskrise med en påfølgende kuttegalskap i offentlige budsjetter. Hvor mye som kuttes vet vi ikke. Men det er ikke utenkelig at EU-landene kollektivt kutter en tilsvarende sum i sine budsjetter, og det på kun fire år. Da blir det fort utenkelig å investere samme sum på vei, bane og luft de neste 20 årene. Valg av transportmidler under møtet til lederne for de nasjonale partiene i European Peoples Party skapte også overskrifter forrige uke. Tysklands Angela Merkel ankom møtet ikke uventet i en Audi A8. Det var først når Frankrikes statsminister Francois Fillon ankom i samme modell at spekulasjonen om samrøre oppsto. Slovakias statsminister ble derimot utropt til fellesmarkedets dronning. Hun ankom i en Volkswagen Phaeton. Denne er kjent for at skallet blir lagd i gamle Øst-Tyskland, motoren i Ungarn og skrudd sammen i Dresden. Sveriges statsminister måtte ty til en kinesisk bil, nemlig Volvo. Hvor veien går fra dette vet vi ikke, men la oss håpe det er penger igjen til å asfaltere den. Av Robert Hansen

Lærdom?

’Det er viktig å lære av sine tabber, heter det. Jon Jæger Gåsvatn som sitter på Stortinget for Fremskrittspartiet har sammen med andre partifeller foreslått ”å iverksette tiltak som sikrer et lønnsløft for lavlønnsyrkene med fokus på utdanningsgruppene i offentlig sektor”. Begrunnelsen gir han selv i Aftenposten (24. mars) ”arbeidsgiverforeningene har vist at de ikke klarer å gjennomføre det kvalitets- og rekrutteringsløftet som trengs i offentlig sektor” Beviset er som følger: ”- Vi har jo ikke noe marked, etter Adecco-skandalen forsvinner det helt. Hadde vi hatt konkurrerende arbeidsgivere , måtte de ha bladd opp, sier han.” Det var vel det de gjorde da i Adecco, nemlig bladde opp! Av Knut Arne Sanden

Prognoser eller meninger?

Han heter Harald Magnus Andreassen, er samfunnsøkonom og jobber for et selskap som heter First Securities. For det fikk han en årslønn på sju millioner i 2009. Nå har han av sine laugianere fått tildelt samfunnsøkonomenes prognosepris for 2010. I den forbindelse er han blitt intervjuet flere steder. Han vil ikke bruke ordet ”absurd” om sin lønn, men innrømmer at han tjener bra. (Dagbladet-Magasinet 5. mars 2011). Heldigvis sier han selv at prognoseprisen betyr lite for ham. Men han sier mye annet rart i Dagsavisens intervju 12. februar. Som et svar på hva som truer verdensøkonomien i dag mener han at lønnsutviklingen i land som India, Kina og Brasil er urovekkende! Ja vel? Hvorfor er det urovekkende at vanlige lønnsmottakere får en liten andel av den enorme veksten som finner sted i disse landene, eller er det kanskje lønnsutviklingen for lederne i disse landene som er urovekkende? Samtidig beroliger han oss med at dersom boligmarkedet i Kina sprekker er det neppe farlig. Jeg håper at han har fortjent prognoseprisen for det utsagnet. Deretter går prognosene over i en slags etterpåklokskap (?) ved å si at økonomien i Norge ikke ville sett annerledes ut med en annen regjering. Det er noe vanskelig å bevise, men FrP sier nå at man burde brukt finanskrisen til å kutte i offentlige budsjetter. At Norge ikke brukte mer enn andre land er det ulike synspunkter og regnemetoder på. Men Norge brukte ikke penger på skatteletter for å stimulere økonomien. Mer pussig blir utsagnet om at bedriftene ”valgte å beholde arbeidskraften”. Årsaken til det var endringer i permitteringsreglene som LO ba regjeringen å vedta og som gjorde det mulig. Det var jo bra at bedriftene skjønte meldingen. Direkte bekymret blir jeg når han sier at finanskrisen i 2008/09 vil vi ikke oppleve i vår levetid. Jeg er blitt 58 år så sjansen for at han får rett er kanskje til stede. Men alle økonomer med unntak av dr. Doom og delvis Spetalen, sa det samme hele 80 og 90 og 2000- tallet fordi vi hadde fått så gode makroøkonomiske modeller at en slik krise rett og slett ikke ville være mulig. Hvem tok feil? Det eneste utsagnet han kommer med som jeg kan tilslutte meg er dette: økonomiske kriser handler ikke om abstrakte rater, men om folks liv. Han håper også at økonomer blir bedre i sine analyser om hva som skaper en god økonomi. Men det står i sterk kontrast når han sier at statsbudsjettunderskuddene vil gå ned nå som husholdningene begynner å bruke penger. Ja gjør de det? I et Europa hvor 10 prosent ikke har arbeid, lønninger går ned eller står stille i en rekke land, og en rekke offentlige stønader kuttes sammen med offentlige investeringer? Folk må ha tillit til framtiden for å bruke penger, og det er en fordel å ha pengene først. Norge er i så henseende ett unntak i Europa. Så vi får smøre oss med tålmodighet til neste års prognosepris for å se om dette er korrekte observasjoner eller mer eller mindre fordekte politiske uttalelser eller ønsker. AV Knut Arne Sanden

To virkeligheter-en norsk og en virkelig

Mens finans- og gjeldskrisen ruller videre fra det ene landet til det andre fortoner norsk økonomisk virkelighet seg mer og mer uvirkelig. I dag Hellas,- i morgen Portugal og Spania. Irland og Italia ligger heller ikke så bra ann og de er alle med i €urozonen, en valuta som stadig svekkes i forhold til den norske krona. Disse landene har fått sin egen forkortelse, først påpekt av en kinesisk økonom: PIGS, griser, Portugal, Irland/Italia, Grekenland (Hellas) og Spania. Nå er grisen populær i Kina mens jøder og muslimer anser den som et skittent dyr.

Mens de negative nyhetene ruller på fra det ene landet etter det andre om lønnskutt, økt pensjonsalder, økende arbeidsledighet og innstramminger i offentlige budsjetter, er norske aviser raske til å få fram at Norge er vinneren.

En sterk valuta gir mer ferie for pengene. Importbiler går ned i pris. Lønnsoppgjøret har en ramme på + 3 prosent, renta er lav og boligprisene gikk opp nesten ti prosent siste året.

Den norske virkeligheten framstår mer og mer som uvirkelig. Men eksportindustrien vil slite i tida som kommer. Norge trenger også en marked med kjøpekraft. Det er den virkelige virkeligheten.

Nordisk faglig forum i Brussel er opprettet

28. april ble det etablert et nordisk faglig nettverk i Brussel. I dette inngår alle nordisktalende personer i Brussel som arbeider for fagbevegelsen være seg nasjonale kontorer slik som det norske LO-kontoret eller de internasjonale organisasjonene som ITUC, EMF eller ETUC (DEFS).

Hensikten er å øke innflytelsen til den nordiske fagbevegelsen i første rekke overfor EU institusjonene dvs. Europakommisjonen, Ministerrådet eller Europaparlamentet. Samtidig skal man holde hverandre bedre informert om hva som skjer. Leder av nettverket/forumet er Olle Ludvigsson, til venstre på bildet, som i fjor ble valgt inn som en av fem svenske sosialdemokrateri Eurpaparlamentet. Olle har nesten hele sitt yrkesliv på Volvo i Gøteborg hvor man har vært leder av Metallklubben og medlem av Metalls forbundsstyre.

Hva skjer med arbeidstiden?

Strålende vær i Brussel i dag, og det er meldt om hele 22 varme grader i løpet av dagen. Varmt og godt vær smaker fortreffelig etter en lang vinter, også her i Brussel. Om været er varmt, så regner vi likevel med at den varmeste saken blir den nye runden om arbeidstiddirktivt.

I Kommisjonens pressemelding uttaler László Andor, kommissær for sysselsetting, sosiale saker og inkludering, at selv om man ikke greide å komme til enighet da man behandlet arbeidstidsdirektivet forrige gang, betyr ikke det at problemene knyttet til det er forsvunnet. Han inviterer derfor på vegne av EU-kommisjonen arbeidslivets parter til høring om behovet for endringer i arbeidstidsdirektivet.

Kommisjonen foreslo allerede i 2004 flere endringer i arbeidstidsdirektivet. Dette på grunn av blant annet domsavsigelser fra EU-domstolen om beredskapsvakt – on call - er å betrakte som arbeidstid. Det største problemet den gang var imidlertid ”opt out” bestemmelsen som gir muligheter for individuelle unntak fra direktivets bestemmelse om maksimal ukentlig arbeidstid.

Da saken var til behandling forrige gang, måtte Rådet og Europaparlamentet konstatere at det i forliksprosedyren som avsluttet behandlingen av arbeidstidsdirektivet i 2009 ikke var mulig å komme til enighet om endringer i arbeidstidsdirektivet.

Arbeidslivets parter har seks uker på seg til å komme med innspill til Kommisjonen. DEFS vil behandle saken på sitt styremøte den 1. juni. Parallelt med høringen av arbeidslivets parter foretar Kommisjonen en konsekvensanalyse av gjeldende direktiv som også omfatter en gjennomgang av direktivets rettslige anvendelse i medlemslandene samt en undersøkelse av de sosiale og økonomiske aspektene ved direktivet.

Så får vi se da, om det er mulig å komme til enighet denne gangen.