Lønn og belønning

- Det burde ha vært her nå. Faderen begynte å bli utålmodig. Det stundet mot jul og ennå var ikke målerbrevet for den siste jobben kommet fra Murernes Målekontor. Ble det ekstra penger før jul eller ikke?

Måling er en form for akkordlønn og utføres jobben raskt kunne bli god butikk. Hadde det vært kaldt og kalken seig, ble det mindre ja kanskje minus i forhold til forskuttert lønn.

Det var vel denne ideen faderen overførte til karakterboka. Betaling for Mg (Meget Godt) 25 øre og en krone for Sg, særdeles godt.

Jeg tok i mot pengene, men mislikte systemet sterkt, siden det ikke var for pengenes skyld at jeg synes det var fint med gode karakterer. Det var fordi jeg følte at jeg mestret noe og forsto noe. Det var belønningen. Så det vanket noen kroner før hver jul- og sommerferie. Hevnen tok jeg ved å ha Lg, Lite godt i oppførsel og orden.

Derfor er det rart at næringslivsledere må ha så fryktelig mye penger for å gjøre den jobben de er ansatt for å gjøre. Det er bare noen få på toppen som må ha gulerøtter for å gjøre sitt beste. Er de late av natur? Og hvorfor skal alle de andre forventes å gjøre sitt beste mot fast betaling? Jobber de av ren glede?

Olav Thon hadde et poeng i sommer da han sa at ingen ledere burde tjene over to millioner kroner, noe som for folk flest fortsatt ses på som mye penger selv om Lottogevinsten kan være større. - Tjener de mer, sa Thon, må de bruke tid på å passe på pengene sine og se til at de yngler. Det svekker bedriften. Når de i tillegg gis opsjoner og aksjer, skifter fokus fra det beste for bedriften til det beste for aksjekursen. Finanskrisen i 2008 burde lært oss mye om det.

Nå hører ikke jeg til de som mener at man skal få sin belønning først i himmelen. Fagbevegelsen er opptatt av gode lønns- og arbeidsvilkår her og nå, og er mot urimelige vilkår enten de er lave eller høye. Akkordarbeid var mye mer vanlig før, sammen med trynetilleggene som ble kalt individuell lønn. Det gamle Jern- og Metallarbeiderforbundet førte en seig kamp for fastlønnsystemer særlig for arbeid hvor den enkelte ansatte selv ikke kunne påvirke produktiviteten. Samtidig slo arbeiderkollektivet hardt ned på de som prøvde å sprenge akkorden. Nasjonale tariffavtaler og sentrale oppgjør har bidratt til å minske lønnsforskjellene i norsk arbeidsliv. Det er til fordel for alle, ikke minst for bedrifter som er avhengig av kompetent arbeidskraft som egentlig er rimelig i Norge. Det er også belegg for å si at når forskjellene er små arbeides det bedre.

Men dessverre er det ikke aller som forstår det og da blir det heller ikke noen forståelse for tanken om at alle er i samme båt i krisetider. Det er i gode tider man kan legge bunnplanken for de dårlige. Det er en gammel erkjennelse at etter de sju fete, kommer de sju magre årene. Livserfaring og langsiktighet kalles det.

Derfor er det så synd at de på toppen ikke skjønner sitt eget beste, - på lang sikt.

Skrevet av Knut Arne Sanden